Vårfornemmelser

Våren er kommet og en ny hyttesesong starter Gleder meg til å få mange fine opplevelser slik som denne med min yngste datter på sanden i Øyfjordvær.

Hurra nå starter hyttesesongen

Gleder meg til å komme første turen til hytta på Toften. Toften er et fraflytta sted i Øyfjorden på Senja. Her ferierer vi hver sommer enten det regner eller snør. Har brukt de siste par årene til å restaurere et gammelt hus og nå har vi fått det på stell. Bortsett fra ei hytte med kjempekoselige hyttenaboer har vi hele plassen for oss sjøl.

Noen som kjenner seg igjen?

Hvem er gammel?

"Du er gammel for du har streker i ansiktet" sa en av mine yngste lånere til meg. Det var på en av disse dagene hvor problemene bare tårner seg opp og ingen ende vil ta. Den lille skulle bare visst hvor gammel jeg følte meg inni meg. Måtte for sikkerhets skyld sjekke at vi fremdeles var i det herrens år 2008.
Det siste halve året har ikke akkurat vært noen skjønnhetsbehandling. Budsjettbehandling med kutt over alt. Oppgaver vi bare må gjøre og som jeg ikke har peiling på hvordan vi skal greie med de ressursene vi har til rådighet.
Folk engasjerer seg og sterke meninger kommer til uttrykk. Her får vi både ris og ros, en bedre spørreundersøkelse om kulturen kunne vi vel aldri få.
Men denne dagen hadde jeg akkurat lest et innlegg på isørreisa.no om hvor gamle, late og udugelige vi kulturarbeidere er. Ble nødt til å si meg enig i at gammel var jeg, kansje ikke direkte lat men ihvertfall sliten og oppgitt. Udugelig ja, det føles nå iallefall slik når jeg ikke når fram med synspunktene mine, og avgjørelser man tar overprøves.Klart det sårer med slike innlegg, men vi bibliotekarer arbeider for ytringsfriheten, og alle må jo få lov til å si sin mening.

Hvorfor vi er som vi er

Å jobbe i kultursektoren er en livsstil. Vi selger fritid til folk og er derfor som oftest på jobb når andre har fri.